Debatten om fysiske casinoer i Norge har pågått i mange år, men uten at noen regjering har tatt konkrete skritt i retning av å legalisere dem.
Med Fremskrittspartiet (FrP) som en del av en mulig fremtidig regjeringskoalisjon, og som det klart største partiet på høyresiden én måned før Stortingsvalget, er spørsmålet om norske casinoer kan bli politisk gjennomførbart, og hva vil det innebære for samfunnet og økonomien?
Et strengt regulert marked i dag
Norge har et av Europas mest restriktive pengespillregimer. All fysisk pengespillvirksomhet utenom Norsk Tippings spillterminaler og Norsk Rikstotos hestespill er i praksis forbudt. Tradisjonelle casinoer finnes ikke, og automater, bordspill og andre klassiske casinotilbud er forvist til utenlandske ferger eller andre land.
Den norske modellen bygger på en enerettsordning der overskuddet fra spillvirksomhet kanaliseres til idrett, kultur og humanitære formål. Argumentet for å beholde dagens system har vært å begrense spilleavhengighet og hindre at kommersielle aktører prioriterer profitt over ansvarlighet.
FrPs posisjon og mulige endringer
FrP har historisk sett vært mer åpne for å liberalisere deler av spillmarkedet enn andre partier. De har argumentert for at Norge bør vurdere lisensordninger, slik at utenlandske aktører kan operere lovlig under norsk regulering. Selv om partiet ikke har hatt et tydelig, offisielt programfestet krav om fysiske casinoer, er holdningen mer markedsorientert enn hos dagens styringspartier.
I dag er det ekstra interessant å diskutere spørsmålet fordi vi befinner oss bare én måned før valget, og FrP ligger klart størst på høyresiden ifølge meningsmålingene. Dersom resultatet blir som målingene antyder, kan partiet få en sentral plass i forhandlingene om en ny regjering. Det gir dem mulighet til å sette sitt preg på kultur- og næringspolitikken, og potensielt gi diskusjonen om fysiske casinoer ny aktualitet.
Økonomiske argumenter
Internasjonale erfaringer viser at fysiske casinoer kan generere betydelige inntekter til staten. I Sverige og Danmark, som begge har lisensierte casinoer, kommer hundrevis av millioner kroner årlig i skatteinntekter. For Norge, med høy turisme og en voksende cruiseindustri, kan et begrenset antall lisensierte casinoer bidra til både sysselsetting og økt turistforbruk.
Dersom man ser til land som Monaco eller Singapore, er casinoer også brukt som del av en helhetlig turiststrategi. Selv om Norge ikke nødvendigvis ville bli et nytt Monte Carlo, kunne en slik modell trekke til seg internasjonale besøkende, særlig i byer som Oslo, Bergen og Tromsø.
Mulige kompromisser
Et realistisk scenario med FrP i regjering kan være en modell der fysiske casinoer tillates under strenge rammer. Det kan innebære krav om registrering, obligatoriske tapstak, alderskontroll og dedikerte midler til forebygging av spilleavhengighet. Et slikt kompromiss kan appellere til både de som ønsker nye inntektskilder og de som er opptatt av ansvarlig drift.
Lisensordningen kan også begrenses til et fåtall steder, kanskje med en geografisk spredning som gjør at tilbudet ikke blir allment tilgjengelig for alle, men primært fungerer som et turisttilbud.
Et spørsmål om politisk vilje
Om fysiske casinoer blir en realitet i Norge, vil i stor grad avhenge av maktbalansen i en fremtidig regjering. Selv med FrP som pådriver, må forslaget få støtte fra andre partier for å få flertall i Stortinget. Historisk har både Arbeiderpartiet, Senterpartiet og Kristelig Folkeparti vært tydelig imot, mens Høyre har vært mer avventende.
At FrP nå står sterkest på høyresiden én måned før valget, kan gi dem politisk tyngde til å starte en reell utredning om lisensbaserte, fysiske casinoer. Men veien fra idé til realitet vil fortsatt kreve brede kompromisser og omfattende regulering.
FrP i regjering øker sjansen for at Norge på sikt kan få fysiske casinoer, men det vil kreve både politisk vilje, regulatorisk tilpasning og brede forlik. Dersom en lisensmodell innføres, vil den trolig være begrenset, sterkt regulert og tett knyttet til turistnæringen.
For tilhengerne representerer dette en mulighet for økonomisk vekst og modernisering av spillmarkedet. Uansett utfall kan høstens valg bli et vendepunkt for hvordan Norge forholder seg til en av verdens mest innbringende underholdningsindustrier.