Fibonacci-systemet

Roulette system franskFibonacci er en nummerserie som har fascinert mennesker i hundrevis av år, og det er ikke tilfeldig at den får ligge til grunn i et roulettesystem. Tallserien starter med sifrene 0 og 1, deretter er hvert etterfølgende nummer summen av de to foregående.

Den innledende delen av tallsekvensen blir dermed:

0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, 233, 377, 610, 987

Fibonacci i praksis ved roulettebordet

Som i de fleste andre roulettesystemene brukes Fibonacci for satsing på jevne odds der man får betalt 1:1 når man vinner. Fibonacci-systemet fungerer altså for satsing på rødt / svart, høy / lav og oddetall / partall.

  • 300+ casinospill
  • Forskjellige spillleverandører
  • Nettets beste mobil casino?
Eksklusiv bonus!
40 000 kr + 200 gratis spinn
Spill nå »
  • Generøs velkomstbonus
  • Over 500 casinospill
  • Norsk-talende kundeservicepersonell 24h døgnet
Eksklusiv bonus!
1500 kr
Spill nå »
  • 100 freespins
  • Over 650 spill
  • Mengder av kampanjer
Eksklusiv bonus!
300 euro
Spill nå »

Første steget er å bestemme din grunninnsats. Av praktiske årsaker kan det være bra å la laveste tillate innsats være din grunninnsats, ettersom det gjør det vanskeligere og nå opp til bordets maksinnsats. Hvis du spiller ved et roulettebord der laveste tillatte innsats er 50 kroner, er det altså best å velge 50 kroner som grunninnsats.

Hver gang du taper må du ta et steg fremover i tallserien og gange din grunninnsats med nummeret for å få frem hva neste satsing skal være.
Hver gang du vinner tar du to steg bakover i tallserien og ganger din grunninnsats med nummeret for å få frem hva din neste satsing skal være.

Det kan være praktisk å ha denne tallserien foran seg når man spiller.

0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, 233, 377, 610, 987

Eksempel:

Å satse 0x50 kroner gir ingen gevinst, så man starter alltid på 1. 1 x 50 kr = 50 kr. Du satser 50 kroner og vinner

Ettersom det ikke er mulig å gå bakover fra 1 holder du deg på 1 og satser 50 kr igjen.
Du taper, og går ett steg framover til 1. 1×50 kr = 50 kr.
Du satser 50 kr og taper. Du går ett steg frem til 2. 2 x 50 kr = 100 kr.
Du satser 100 kr og taper. Du går ett steg frem til 3. 3 x 50 kr = 150 kr.
Du satser 150 kr og taper. Du går ett steg frem til 5. 5 x 50 kr = 250 kr.
Du satser 250 kr og taper. Du går ett steg frem til 8. 8 x 50 kr = 400 kr.
Du satser 400 kr og taper. Du går ett steg frem til 13. 13 x 50 kr = 650 kr.
Du satser 650 kr og taper. Du går ett steg frem til 21. 21 x 50 kr = 1 050 kr.
Du satser 1 050 kroner og vinner. Du går to steg bakover til 5. 5 x 50 kr = 250 kr.
Du satser 250 kroner og taper. Du går ett steg fremover til 8. 8 x 50 kr = 400 kr.
Du satser 400 kroner og vinner. Du går to steg bakover til til 3. 3 x 50 kr = 150 kr.

Og så videre.

Er Fibonaccisystemet et risikofritt roulettesystem?

Å benytte seg av Fibonaccisystemet ved roulettebordet er av praktiske årsaker ikke garantert risikofritt. Ett av problemene er at man kan nå opp til bordets maksinnsats og deretter kan man ikke gå forover i serien.

La oss si at du spiller ved et bord der laveste innsats er 50 kroner og høyeste innsats er 36 000 kroner for satsing på jevne odds. 50 kr x 610 = 30 500 kroner. Dette er den siste satsingen du kan gjøre før du har nådd opp til bordets maksinnsats. Skulle du tape din satsing på 30 500 kroner skal din neste satsing være 50 kr x 987 ifølge Fibonacci-systemet. 50 kr x 987 = 49 359 kroner.

Som du ser i tallserien under kreves det ikke mange tap på rad for at man skal nå frem til 987. Tenk også på gevinst bare tar deg to steg tilbake, så selv om du vinner penger nå og da så kan du fortsatt bevege deg fremover i serien i rolig tempo.

0, 1, 1, 2, 3, 5, 8, 13, 21, 34, 55, 89, 144, 233, 377, 610, 987

Hvor stammer navnet Fibonacci fra?

Det var i det hindu-arabiske området at man først begynte å bruke tallsekvensen som vi i dag kaller Fibonacci. Det var en italiensk matematiker med navnet Leonardo Fibonacci som gjorde tallsekvensen kjent i Europa, og det er derfor den har fått hans navn i en del av verden. Leonardi Fibonacci var aktiv i Pisa sent på 1100-tallet og tidlig 1200-tallet. Han publiserte i år 1202 boken Liber Abaci der Fibonacci-sekvensen står beskrevet.

Rouletten ble ikke oppfunnet før på 1700-tallet, så Fibonacci-sekvensen hadde mange år på nakken innen den fikk ligge til grunn for et roulettesystem.