Det er snart Stortingsvalg, og når velgerne går til urnene i september, avgjør de ikke bare hvilken regjering Norge får, men også hvilken vei spillpolitikken skal ta.
Spørsmålet om vi skal beholde enerettsmodellen med Norsk Tipping og Norsk Rikstoto, eller åpne for en lisensordning slik nabolandene har gjort, er mer aktuelt enn på mange år.
Tre stortingspartier ønsker en lisensmodell
Enerettsmodellen har eksistert siden 1948 og har kanalisert milliarder av kroner til idrett, kultur og frivillighet. I 2024 leverte Norsk Tipping et rekordoverskudd på over åtte milliarder kroner, hvorav idretten alene fikk 4,25 milliarder. Tanken bak modellen er at staten styrer og kontrollerer spilltilbudet, samtidig som overskuddet går tilbake til samfunnet.
Lisensmodellen, som blant annet Danmark og Sverige har innført, gir private spillselskaper adgang mot lisensavgift, skatt på brutto spillinntekter og strenge krav til ansvarlig spill. Tilhengerne peker på at dette gir bedre kontroll over et marked som allerede er globalt, høyere skatteinntekter og tydeligere regulering av reklame.
I Norge er situasjonen i 2025 at seks av ni stortingspartier forsvarer eneretten, mens tre partier åpner for eller direkte ønsker lisens.
FrP i front for avvikling av spillmonopolet
På den rødgrønne siden står Ap, SV, Sp, KrF, Rødt og MDG samlet om å bevare monopolet. De argumenterer med at modellen beskytter sårbare spillere, sikrer stabile midler til frivilligheten og gjør det mulig å innføre nasjonale tiltak som tapsgrenser og reklameforbud.
Ap har nylig gjennomført DNS-blokkering av ulovlige spillsider, og SV ønsker i tillegg å forby lootbokser i dataspill. Sp omtaler spillemidlene som «motoren i distriktsfrivilligheten», mens KrF ønsker én samlet tapsgrense på tvers av alle pengespill.
På borgerlig side er bildet mer delt. Høyre, som tidligere har signalisert interesse for lisens, vedtok på landsmøtet i mars å støtte videreføring av enerettsmodellen. Partiledelsen argumenterte med at man først må dokumentere lavere kanaliseringsgrad før modellen endres.
Venstre holder døren åpen, men krever en grundig evaluering av dagens system før det tas en beslutning. FrP står alene på klar lisenslinje og ønsker å avvikle monopolet så raskt som mulig, med en lisensskatt på 20 prosent av brutto spillinntekter.
30 prosent av spillmarkedet skjer allerede hos utenlandske aktører
Bakgrunnen for den økende debatten er at rundt en tredjedel av nordmenns nettspill foregår hos utenlandske aktører uten norsk lisens, til tross for blokkeringstiltak. Lotteritilsynet anslår at over 30 prosent av markedet ligger utenfor statens kontroll, og flere økonomer peker på at dette representerer både tapte skatteinntekter og redusert mulighet til å styre reklame og ansvarlighet.
Internasjonalt har lisensmodellen gitt høy kanaliseringsgrad. Danmark, som innførte lisens i 2012, rapporterer over 90 prosent av spillingen til lisensierte aktører. Sverige ligger på rundt 85 prosent etter reformen i 2019. Finland avvikler sitt monopol i 2026.
Et borgerlig flertall kan åpne for en lisensmodell
Utfallet av stortingsvalget kan derfor bli avgjørende for om Norge følger etter. Et rødgrønt flertall vil trolig bety videreføring og skjerping av eneretten, med strengere blokkering og reklamekontroll. Et borgerlig flertall der FrP får politisk gjennomslag, kan åpne for lisens, særlig hvis Venstre velger å støtte et pilotprosjekt eller en gradvis overgang.
Vår vurdering er at en velregulert lisensordning kan forene ansvarlighet og moderne brukerkrav, samtidig som staten sikrer skatteinntekter og kontroll. For velgere som ønsker lisens, er FrP det tydeligste alternativet, mens Venstre kan være et mulig kompromiss.
For de som vil bevare dagens system, tilbyr Ap, SV, Sp, KrF, Rødt, MDG og nå også Høyre en klar garanti.
Valget i september handler derfor også om fremtidens spillpolitikk. Skal Norge stå alene i Norden med monopol, eller skal vi åpne for et regulert lisenssystem som henter inn de aktørene som i dag opererer på utsiden? Uansett utfall vil presset på dagens modell fortsette, og hvordan vi velger å svare, kan definere spillmarkedet i Norge i tiårene som kommer.