Hvorfor blir noen mennesker hekta på pengespill, mens andre kan spille uten å utvikle problemer? En ny svensk studie peker på at svaret delvis kan ligge i genene våre.
20% av befolkningen i faresonen
Undersøkelsen er gjennomført av Centrum för klinisk forskning i Västerås kommune, og 270 unge svensker deltok i undersøkelsen. Resultatet viser at ca. 20 prosent av befolkningen bærer på en risikogen som er knyttet til spillavhengighet.
Undersøkelsen ble ledet av folkehelseforskeren Cathrine Hultman, viser at dopaminsystemet i hjernen, og spesielt genetiske variasjoner i dopaminreseptorer, har stor betydning for hvordan vi reagerer på spenningen som spill utløser.
– Vi kunne se at en variant av en genotyp koblet til dopaminreseptorer i hjernen ga en individuell følsomhet for spill, særlig i forventningsfasen før resultatet forelå, sier Hultman.
Dette betyr at enkelte personer, på grunn av sine gener, reagerer sterkere enn andre i situasjoner hvor det er knyttet spenning og usikkerhet til utfallet, altså i det korte øyeblikket før man får vite om man har vunnet eller tapt.
Dopamin er et signalstoff i hjernen som blant annet regulerer belønning, motivasjon og nytelse. Hultmans forskning viser at det er i forventningsfasen, at dopaminnivåene skyter i været hos enkelte personer med den spesifikke genvarianten.
Dette kan gjøre opplevelsen så stimulerende at de ønsker å spille igjen og igjen, selv om de sjelden vinner. Ifølge forskerne kan det forklare hvorfor noen personer utvikler problematisk spilleatferd, mens andre ikke gjør det, til tross for like ytre omstendigheter.
«Nesten-gevinst» mer stimulerende enn seier
Et av de mest oppsiktsvekkende funnene var at såkalte «nesten-gevinster» vekket sterkere reaksjoner enn faktiske gevinster. Når en spiller nesten vinner, for eksempel når symbolene på en spilleautomat stanser rett før jackpot, trigges lysten til å fortsette å spille.
Dette ble bekreftet i praktiske tester, der deltakerne skulle kaste terninger og forsøke å slå to seksere. Flere deltakere rapporterte at de kjente et sterkt behov for å spille videre når de var «nær» ved å lykkes, selv om resultatet egentlig var et tap.
Kan bidra til bedre forebygging
Funnene tyder på at genetiske faktorer kan være med på å forklare hvorfor enkelte mennesker har høyere risiko for å utvikle spilleproblemer. Samtidig understreker forskerne at genetikk bare er én del av bildet.
– Miljø og sosiale forhold er minst like viktige, men genetiske innsikter kan bli en viktig brikke i arbeidet med å forebygge spilleavhengighet, sier Hultman.
Forskningen kan få stor betydning for utviklingen av mer målrettede tiltak, blant annet i arbeidet med ansvarlig spilling. Hvis man i fremtiden kan identifisere personer med høyere genetisk sårbarhet, kan hjelpetiltak og informasjon skreddersys bedre for å beskytte disse gruppene.
Økende samfunnsproblem, også i Norge
Spilleavhengighet er i dag et økende samfunnsproblem, også i Norge. Ifølge Helse Norge anslås det at mellom 50 000 og 120 000 personer i landet har problemer med pengespill, enten i form av avhengighet eller i faresonen for å utvikle det. Også pårørende rammes, både økonomisk og psykisk.
Hultmans forskning kan derfor bli et viktig bidrag i kampen mot spilleavhengighet, ikke bare for å forstå hvordan avhengigheten utvikler seg, men også for å utvikle bedre forebyggende strategier.