De siste årene har Norge opplevd en kraftig økning i antall mennesker som står i fare for å utvikle pengespillproblemer. På bare tre år har 81 000 flere nordmenn havnet i risikosonen. Totalt er nå 269 000 personer ansett som risikospillere. Bak tallene skjuler det seg en tydelig trend. Det er særlig unge menn som driver veksten.
- Les mer om ansvarlig spill
Utviklingen skjer til tross for at myndighetene har innført en rekke tiltak for å begrense skadevirkningene av pengespill. Over 100 utenlandske spillsider er blokkert gjennom såkalt DNS-blokkering. Banker er bedt om å stanse betalinger til ulovlige spillselskaper, og markedsføring av pengespill er strammet kraftig inn. Likevel peker pilene for risikospillere oppover.
Spørsmålet er om tiltakene faktisk løser kjernen i problemet, eller om myndighetene må vurdere andre løsninger og se til hvordan andre land opererer.
Lavere tapsgrenser for unge spillere
Ett av de mest omtalte grepene norske myndigheter har tatt er innføringen av lavere tapsgrenser for spillere mellom 20 og 24 år hos Norsk Tipping. Rundt 150 000 unge kunder fikk redusert hvor mye de kan tape. Etter ett år viser tallene at gruppen som tidligere tapte mest, samlet sett har redusert tapene betydelig. Andelen unge i høyrisikokategorien har også gått ned.
Det kan tolkes som en suksess. Samtidig reiser det noen prinsipielle spørsmål.
Hva skjer med spillere som møter strengere grenser i det regulerte markedet? Norske myndigheter har blokkert over 100 utenlandske spillsider via DNS-blokkering og forsøker å stanse betalinger gjennom bankene. Likevel er det teknisk enkelt å omgå slike sperrer, blant annet ved bruk av VPN eller alternative betalingsløsninger. Tall viser også at en betydelig andel av dem som spiller casino på nett, allerede bruker utenlandske aktører.
Dersom unge spillere opplever at det lovlige tilbudet er for begrenset, kan noen velge å flytte spillingen sin til mindre regulerte plattformer. Der finnes det ofte høyere tapsgrenser, men også svakere forbrukerbeskyttelse.
Er en lisensmodell bedre enn en enerettsmodell?
Et annet spørsmål handler om selve reguleringsmodellen. Norge holder fast ved enerettsmodellen, der Norsk Tipping i praksis har monopol på de fleste pengespill. Myndighetene argumenterer med at dette gir bedre kontroll og sterkere ansvarlighet. Kritikere mener derimot at monopolet gjør det vanskelig å møte konkurransen fra et internasjonalt og digitalt spillmarked.
Flere europeiske land har valgt en lisensmodell, der flere aktører kan operere lovlig under strenge krav til ansvarlighet, tapsgrenser og selvutestengelse. Tanken er at spillingen da i større grad kanaliseres inn i et regulert system, i stedet for å foregå utenfor myndighetenes rekkevidde.
Spørsmålet er om en slik modell ville gitt bedre oversikt og mer effektiv beskyttelse, eller om den ville ført til økt markedsføring og høyere total spillaktivitet.
Lootbokser er en del av problemet
Samtidig er det viktig å erkjenne at problemet ikke bare handler om klassiske pengespill. Mange unge møter gamblinglignende mekanismer lenge før de fyller 18 år, gjennom dataspill og såkalte lootbokser. Når spill, underholdning og økonomisk risiko smelter sammen, blir det vanskeligere å trekke tydelige grenser. Strengere tapsgrenser for unge voksne adresserer bare én del av et langt mer sammensatt bilde.
Det finnes ingen enkel løsning på økningen i risikospill. Strengere regulering kan beskytte noen, men kan også føre til at spillingen flyttes. Åpning for flere aktører kan gi bedre kanaliseringsgrad, men innebærer også risiko for økt konkurranse om spillerne.
Kanskje er det på tide med en bredere diskusjon om hvordan man best kombinerer ansvarlighet, teknologisk utvikling og forbrukerbeskyttelse i et marked som for lengst har blitt globalt.